da er jeg ferdig med strålinga:D

Leeenge siden sist jeg skrev. Har jo vært jul og greier i mellomtiden. Det har ikke hendt så mye. Men jeg har fått meg baby. Siden vi er anbefalt å vente i to år ordnet vi oss en bissevovv. En herlig golden retriever på tre år. Godt å ha noen som må ut, så jeg går laaange turer hver dag, noe jeg tror jeg har godt av.

Depresjonen jeg hadde i november var heldigvis kortvarig, selv om jeg ble sykemeldt fram til jul. Men jeg fikk levert semesteroppgave og tatt eksamen. Oppgaven som ble levert den uken jeg hadde en knekk gikk over all forventning. Fikk B!! Enn hvis jeg hadde vært i toppform, da hadde det nok vanket en A, men jeg er alldeles fornøyd med B:)

Stort sett har strålebehandlingen gått bra. Har siden julaften (siste 8 behandlinger) vært illrød og flasset masse på puppen. Huden har vært sår og det har vært vondt når den har blitt strekt. Har vært flink og klint den inn med Aloe Vera og Acobase. Synes i grunnen Acobase flere ganger for dagen har vært det som har hjulpet mest. Det tar en til to uker før jeg er bra i huden igjen, men det tåler jeg.

Nå gjenstår det en kontrolltime på mandag, så håper jeg at jeg er ferdig på kreftavdelingen for godt.

slapp og sliten

Da er jeg litt over en uke inn i behandlingen. Selve behandlingen går bra, men puppen er hoven og øm. De måtte utvide strålefeltet i dag på grunn av det. De sa det var helt vanlig. Jeg har også hatt litt stikking i brystet som til tider har vært ganske ubehagelig. Det var også ganske vanlig, sa de. Noen merker ingenting og andre merker mer. Jeg er tydeligvis en av dem.
Er også ganske sliten og lite opplagt for tiden. Det hører kanskje årstiden til, men det passer svært dårlig nå. Jeg er midt i en hektisk periode med semesteroppgave som skal inn om to dager og eksamen i desember. Jeg har heldigvis innsett at jeg må lire litt på forventningene og kravene jeg setter til meg selv. Konsentrasjonen er så godt som fraværende. Og den positiviteten jeg hadde begynner å dabbe av. Vet fremdeles at det kommer til å gå bra med meg, men er ikke like sprudlende som før. Ikke er humøret på topp heller. Det henger kanskje sammen med at jeg er så trøtt og slapp. Kort oppsummert så er det ikke noe særlig å være meg for tiden.

Det går strålende.

Da har jeg endelig begynt med strålinga. Jeg skal ha 25 vanlige behandlinger og 8 "andre". De har ikke bestemt seg hva slags stråleterapi jeg skal få på de siste 8 behandlingene. Jeg visste ikke engang at det var fler typer jeg. Grunnen til at jeg får mer enn 25 behandlinger er fordi jeg er så ung. Det var ikke verre enn det, takk og pris.

Jeg har fått ordnet meg timer tidlig på dagen slik at jeg ikke går glipp av noen forelesninger. Men jeg angrer litt nå. Det er nemlig ikke mange dagene jeg skal være på skolen fram til jul. For å se positivt på det så kommer jeg meg i hvertfall tidlig opp og får litt ut av dagen.

Selve strålingen er veldig fort gjort. De stiller inn benken og apparatet, noe som ikke tar tid i det hele tatt. De har tegnet streker på overkroppen min og bruker "laserlys" som kontrollpunkter mot strekene. Selve strålingen tar i underkant av to-tre minutter. Så er det på med klærne og ut for å møte hverdagen.

Av mulige bivirkninger, så kan jeg bli sår i huden og flasse av på området som er strålet. Dette er noe jeg ikke kan forebygge. Noen bli sår andre ikke. Dette området må heller ikke soles på to år for pigmentet der virker ikke og jeg vil visst bli kjempebrun akkurat der. Det går visst aldri bort. Takk og lov for sunblock:)

En annen bivirkning av strålingen kan være at jeg blir litt trøtt og slapp. Men fordi jeg må være på sykehuset til kl 8 hver morgen kan jeg nesten garantere at jeg kommer til å bli trøtt. Jeg liker å være sent oppe og sove lenge om morgenen. Har dessuten vært så heldig at skolen ikke har begynt før kl 9. Og for et B-menneske som meg er en time på morgenen veldig mye. Ja ja, en gang må vel jeg bli voksen og.

Ellers så tipset sykepleieren min, May, meg om ast det kunne være lurt å bruke BH uten spiler samt at jeg burde ta det rolig på trening og kanskje ikke trene i det hele tatt. Da jeg spurte hva stråleterapeutene mente om dette, sa de at det visste jeg best selv. Det er ingen fasit og jeg må selv kjenne etter hva jeg tåler. Så hvis jeg ikke ødela meg helt på håndballcupen som var i helgen, kan jeg trene og spille kamper ut sesongen:)

Nye opplysninger.

I dag var jeg på CT doseplan. Det som ble gjort var å tape en blytråd rundt puppen og over arret. For å gjøre det måtte de være to stykker, en stråleterapeut og en lege. For meg var det en ganske rar opplevelse. Der lå jeg i bar overkropp på en benk, mens to menn drev og fiklet med puppen min. komisk. etter det ble jeg tegnet på med lilla tusj som visstnok skal sitte godt. Er ikke så sikker på det siden jeg nesten har svettet strekene bort etter håndballtrening. Etter å ha blitt tegnet på ble det tatt en CT. Det hele var egentlig ganske fort gjort.

Jeg trodde jeg skulle få 25 strålebehandlinger og være ferdig 21 desember. Men stråleterapeuten kunne fortelle meg at jeg skulle ha 8 tilleggsbehandlinger. Ble litt paff og glemte og spørre om hvorfor. Fikk vite at jeg var ferdig med all strålebehandling 7 januar. Etter å ha telt dager viser det seg at jeg skal stråles på juleaften, i romjula, nyttårsaften og fra andre nyttårsdag og utover. Det gjør i og for seg ingenting, men jeg hadde bare gledet meg til å feire jul uten å tenke på videre behandling.

litt klokere?

Nå har jeg hatt en lang dag på sykehuset. Startet dagen med å forsove meg, så Johan måtte kjøre meg nedover. rakk det heldigvis. CT'en var over før jeg rakk og blunke. Jeg er glad jeg hadde tatt med meg litt pensum somjeg kunne lese, hvis ikke hadde tiden gått altfor tregt.

Fikk møtt legen og sykepleieren min ved kreftavdelingen. Fikk spurt om mye av det jeg lurte på. Det jeg har lurt mest på er når vi kunne begynne å planlegge barn. Fastlegen min trodde ganske snart, men han var ikke sikker. Legen på kreftavdelingen forhørte seg med flere leger det nede og anbefalte meg å vente. Det er fordi hvis kreften skal komme tilbake gjør den det mest sannsynlig i løpet av to år. de mente at det heller ikke var noen økt risiko for tilbakefall dersom jeg tok p-piller. Så da begynner jeg med det igjen så venter vi litt med barn. Det er jo mest praktisk med tanke på å bli ferdig med studiene. Til sommeren blir det dessverre ingen baby, men jeg og Johan skal gifte oss. Og det er jo absolutt noe å se fram til:)

Snart begynner strålingen

Der er lenge siden jeg har vært inne her og skrevet noe. Jeg velger å ta det som et godt tegn på at jeg har det svært så bra . Er for tiden i praksis i forbindelse med min lærerutdannelse og er nå ferdig med to av tre uker denne høsten. Da jeg fikk vite at jeg hadde kreft trodde jeg at jeg måtte utsette semesteret. Jeg har vært heldig og har kunnet til nå vært med på stort sett alle forelesninger. I praksisen jeg er i har jeg deltatt alle dager, men har på forhånd varslet mine medstudenter, samt praksislærer om at jeg kanskje ville gå glipp av deler av praksisen på grunn av behandling. Jeg har vært heldig og har fått med meg to fulle uker. Neste uke vil bli ganske amputert da jeg skal inn på sykehuset og ta en drøss med tester i forbindelse med at jeg skal stråles.

Onsdag 7 novemer skal jeg på ikke mindre enn tre "timer" på sykehuset. Først skal jeg få tatt en CT av lungene, så skal jeg til samtale med lege og som en avslutning skal jeg på "annen undersøkelse" (som det het så pent i brevet), som dreier seg om pusteøvelser og blodprøver.

Torsdag 8 november skal jeg på CT doseplan. Det har jeg ingen anelse hva er, men det er vel best å gå på det.

Fredag 9 november skal jeg på MUGA. Det er røntgen av hjertet. Først skal det settes en veneflon, tror de skal kjøre noe radioaktivt i meg igjen for at de skal kunne se noe når de tar røntgen av hjertet.

Fredagen uken etter; 15 november skal jeg i simulator. Da skal de tegne på meg og finne ut hvordan de skal stille inn stråleapparatet.

Mandag 19 november kl 09.15 begynner strålingen. Hvis jeg skal ha 25 behandlinger er jeg ferdig med strålingen fredag 21 desember. Så er det en helg og så er det jul. Tipp topp å være ferdig til jul, men jeg har eksamen 17 desember. Må få ordna at jeg får stråling sent den dagen. Det er jo bare for dumt at jeg skal gå glipp av eksamen når resten av semesteret har gått så bra.


Var forresten hos fastlegen min her forleden for å høre etter om jeg kunne begynne på pillen igjen, men det kunne jeg ikke. Trodde det skulle være i orden siden jeg ikke ble informert om kreften min hadde hormonreseptorer på kontrolltimen, og at jeg slapp hormonbehandling. Men det viser seg at det var den. Grunnen til at jeg slapp hormonbehandling var at det visstnok var på et så tidlig stadie og at kreften var så "snill".

kontrolltime :)

Da har jeg vært på kontrolltime på sykehuset. Såret har grodd pent, og alt er bare velstand. Jeg slipper unna med kun strålebehandling. Det er fordi kulen var under to cm, det var ingen spredning og den var på stadie en. I det hele tatt kunne ikke ting gått bedre.

Nå sendes papirene mine over til kreftavdelingen og jeg får en innkallelse derfra om ikke lenge. Hva legene mener er "om ikke lenge" vet jeg ikke, men jeg håper det ikke er mer enn to uker.

Når det kommer til nedfrysing av egg, var ikke det vanlig når man bare skal stråles, men legen min sa at jeg kunne snakke med kreftavdelinga om det.

Ellers så skal jeg tilbake på kontroll på mamma-avdelingen igjen om et halvt år.
Sa da er det bare å krysse fingrene for at strålingen ikke trøtter meg helt ut, og at vi ikke finner nye kuler i kroppen min.