onsdag 28. november 2007

slapp og sliten

Da er jeg litt over en uke inn i behandlingen. Selve behandlingen går bra, men puppen er hoven og øm. De måtte utvide strålefeltet i dag på grunn av det. De sa det var helt vanlig. Jeg har også hatt litt stikking i brystet som til tider har vært ganske ubehagelig. Det var også ganske vanlig, sa de. Noen merker ingenting og andre merker mer. Jeg er tydeligvis en av dem.
Er også ganske sliten og lite opplagt for tiden. Det hører kanskje årstiden til, men det passer svært dårlig nå. Jeg er midt i en hektisk periode med semesteroppgave som skal inn om to dager og eksamen i desember. Jeg har heldigvis innsett at jeg må lire litt på forventningene og kravene jeg setter til meg selv. Konsentrasjonen er så godt som fraværende. Og den positiviteten jeg hadde begynner å dabbe av. Vet fremdeles at det kommer til å gå bra med meg, men er ikke like sprudlende som før. Ikke er humøret på topp heller. Det henger kanskje sammen med at jeg er så trøtt og slapp. Kort oppsummert så er det ikke noe særlig å være meg for tiden.

2 kommentarer:

Roar sa...

Awwwwww. Det ville jo være merkelig om det ikke kom en reaksjon. Du utsettes jo for sterke krefter ( bokstavelig talt )for tiden. Synes du skal gi deg selv litt slakk jeg. Om dette koster at du må ta en eksamen eller 3 opp igjen så gjør det jo ingen ting. Ta vare på det som er viktig : deg selv du kjære jenta mi !! Glad i deg og tankene mine er hos deg !! Hilsen Pappa

Anonym sa...

Skulle akkurat til å si det samme som Pappa :) Du har vært overraskende positiv og ved godt mot hele veier (syns det er utrolig imponerende av deg) og det er helt naturlig at det ville komme en liten motbakke. Det går nok bedre med deg igjen snart, tenker jeg. Hele kroppen din har og blir fortsatt utsatt for mye, både fysisk ved operasjon og nå stråling. Ikke minst alle tankene og bekymringene som kommer og går! Ta vare på deg selv, prøv å gjøre koselige ting og husk at det er mange som er kjempe glade i deg og veldig stolte av deg!
Ikke stress med skolen - det kan du alltids gjøre om igjen!

Suss fra Ulrike