En uke er gått..

Tirsdag for en uke siden jeg var på sykehuset og fikk beskjed om at jeg har kreftceller i det høyre brystet mitt. Jeg var ikke forberedet på det, og ble litt satt ut da jeg fikk vite det. Det jeg fikk beskjed om videre var at jeg skulle inn og operere bort kulen torsdag 6.09.07. Hvor mye de skulle fjerne visste det ikke. Jeg dro fra sykehuset med mange tanker i hodet. Men det jeg tenkte mest på var om jeg fikk beholde brystet eller ikke. Det kunne de som sagt ikke svare på. De skulle undersøke kulen mens jeg lå i narkose. Må ærlig innrømme at jeg ha gruet meg til å operere, ikke så mye på grunn av selve operasjonen, men det faktum at jeg ikke ville vite om jeg våknet opp med et bryst eller to.

Hvilken behandling jeg skal få videre har vi ikke snakket noe om, siden de fremdeles ikke vet hvilket omfang kreften har.

I går ringte de fra sykehuset og ba med komme en tur i dag. Den celleprøven de tok i forrige uke ga ikke nok materie å jobbe med. Derfor var jeg der i dag og tok en vevsprøve. Det var fort gjort og med lokalbedøvelse. De tok to prøver som så ut som to fire-fem cm lange hyssingsnorer. Rare greier. Disse prøvene skulle de prøve å få klar til torsdag da jeg skal inn og operere. Forhåpentligvis finner de ut i fra disse prøvene hvor omfattende operasjon jeg må gjennom. Jeg håper de kan si noe om jeg mister brystet eller ikke.

I morgen skal jeg en tur på sykehuset igjen for å få en vaktpostlymfemarkering. Det er fordi de under operasjonen må fjerne en av mine lymfeknuter for å se om kreftcellene har spredt seg.

Nå har det gått en uke siden livet mitt ble snudd på hodet. Eller...selve livet er ikke snudd på hodet, men alle planene mine har jeg måttet sette på vent. Det jeg synes er det værste er at vi hadde begynt å prøve å få barn. Det blir nok ikke med det første. Men jeg er fremdeles ung og har et helt liv å ta av. Jeg er positivt innstilt og vet at det her kommer til å gå bra.