En dag før operasjon

Lurer på om det ikke helt har begynt å gå opp for meg, før nå... Jeg skal inn å operere i morgen. Jeg gruer meg. Det er visstnok et enkelt inngrep, uansett om brystet må bort eller ikke. Men tanken på operasjon frister ikke. Jeg vet jo at de må inn å fjerne kulen, men det er allikevel skremmende. Nå når operasjonen er så nær, har jeg mange tanker om hva som skjer videre. Jeg gruer meg til ventetiden etter operasjonen. Det tar omtrent tre uker før vi får nærmere svar på prøvene.


Jeg er så spent på om de må ta hele brystet, eller om jeg får beholde det. Tror nok jeg skal klare å leve godt med bare en pupp, så jeg er ikke redd for det. Men dersom de tar brystet tror jeg kreften min er ganske alvorlig, men som sagt så vet vi ikke noe mer før de endelige prøvene av kulen er tatt.


Prøver å holde meg opptatt så jeg slipper å tenke for mye på morgendagen. Jeg er overbevisst om at det går bra, men er spent på om det har spredd seg til lymfene. Jeg håper jeg for en gangs skyld har litt flaks og at det ikke har spredd seg. På en annen side vet jeg ikke om jeg heller burde spare flaksen til senere.


I morgen blir jeg kvitt kulen i brystet, hurra!