Godt med støtte..

I dag var jeg på skolen for første gang etter jeg opererte. Synes det er godt at jeg har noe og gjøre. Jeg er sykemeldt, men skulle jeg ha sittet hjemme hele dagen og ikke gjort noe tror jeg at jeg hadde blitt gal. Godt å dra ut og møte folk og tenke på andre ting. Engelskklassen er en god støtte og ha, ikke bare mine medstudenter, men lærerne også, selv om den ene læreren gjorde litt vel mye oppstyr av at jeg var tilbake. Litt for mye oppmerksomhet for min del. "Rødmemuskelen" min virker fremdeles, jeg ble i hvertfall sprutrød. Selv om det var litt for mye oppstyr etter min mening, er det hyggelig at jeg ble ønsket velkommen tilbake. Tror ikke det er helt enkelt for de i klassen heller, med tanke på at vi ikke kjenner hverandre så godt ennå. Hvordan de skal være og hva de skal snakke med meg om? For meg er det akkurat det samme hva vi snakker om, bare vi snakker sammen. Det gjør vi og, det er ingen som har trukket seg unna, og det er det jeg mener med at klassen min er en god støtte og ha.

Ellers så er jeg utrolig glad og takknemlig for støtten dere viser meg her inne på bloggen min.